Kirke Stearinlys

Type gravferd

Det er viktig for oss i Welle Gravferd at begravelsen og tilhørende seremoni blir tilrettelagt og gjennomført i henhold til de ønsker som måtte finnes, enten det er fra den avdøde selv eller fra de etterlatte. Det er vanligst at gravferden avholdes i kirkelig tradisjon. Alle som ønsker det kan imidlertid velge Human-etisk gravferd, som er en høytidelig men ikke-religiøs seremoni. Vi hos Welle Gravferd tilrettelegger for alle ønsker.

Gravferd i Den norske kirke

En begravelse i Den norske kirke har en gudstjenestelig karakter. De forskjellige liturgiske leddene, utsmykning, symboler og blomster favner om livet til den som er gått bort, og samtidig til den kristne tro. Sentralt i seremonien er at overgivelsen til Guds kjærlighet er sterkere enn døden. Den liturgiske farge ved gravferd er fiolett, som presten vanligvis vil kle seg i. Seremoni blir vanligvis avholdt i en kirke eller et kapell. Kisten med avdøde blir etterpå båret ut av seremonirommet og ført til gravstedet, der jordpåkastelse og senking av kisten blir gjennomført og man tar endelig avskjed med avdøde ved graven. Gravlegging skal skje senest ti virkedager etter dødsfallet. 

Seremonier i Sykkylven kirke foregår vanligvis omtrent som følger:     

 

  1. Klokkeringing

  2. Preludium. Orgel, intrumentalt, solosang,
    duett eller korsang.

  3. Salme

  4. Inngangsord og inngangsbønn

  5. Minneord også kalt vita (livshistorie)

  6. Kransepålegging 

  7. Salme eller musikkinnslag

  8. Skriftlesing

  9. Tale / bønn

  10. Herrens bønn (Vår far)   

  11. Salme 

  12. Postludium ved utgang

Ved graven:                            

 

  1. Salme

  2. Skriftlesing 

  3. Bønn ved gravstaden

  4. Nedsenking

  5. Jordpåkastelse

  6. Skriftord og velsigning

  7. Salme

  8. Kirkeklokken kimer 3 x 3 slag

Bisettelse (kremasjon)

En bisettelse blir avholdt når avdøde skal kremeres. Seremonien er stort sett den samme som ved begravelse men her skjer jordpåkastelsen inne i kirken, kapellet eller seremonirommet.  Kisten bæres ut til bårebilen og blir kjørt videre til kremasjonsstedet.  I noen kapell rundt i Norge kan man foreta senking av kisten inne i kapellrommet, og seremonien avsluttes der, inne i kapellet. I etterkant av en bisettelse blir det vanligvis gjennomført en urnenedsettelse, med mindre man har valgt å gjennomføre en kistesenking som nevnt over.  Urnenedsettelsen må være gjennomført senest seks måneder etter dødsfallet.  Ved en urnenedsettelse er gjerne de nærmest pårørende til stede, hvor urnen senkes ned i graven.

Human-etisk gravferd.

​Human-etisk gravferd er en høytidelig seremoni hvor den avdøde settes i sentrum på en vakker måte.  Alle som ønsker det kan velge Humanistisk gravferd. Vi hjelper pårørende med å skape en vakker ramme med elementer som musikk, minnetale, dikt, sang og minneord. Vi besørger en dyktig gravferdstaler. Vanligvis brukes Elvesalen ved Sykkylven kulturhus for denne type seremonier.

Alle, uavhengig av tro, skal gravlegges (i kiste eller i urne) på en offentlig gravplass (kirkegården). Det finnes ingen "humanistisk gravplass", men noen kirkegårder har et felt som ikke er religiøst vigslet, dvs. der de med ikke-kristen trosretning kan gravlegges om de pårørende ønsker det. Det er mulig å søke om å spre asken, framfor å foreta kistebegravelse eller urnenedsettelse.

Humanistisk gravferd har en humanistisk profil.  Pårørende kan, i samråd med gravferdstaleren, velge dikt og musikk.  Andre innslag i seremonien kan f.eks. være minneord, lystenning, klokkeslag, bildevisning og blomsterpålegging. Det er ingen faste innslag eller formelle krav til programmet, men man følger gjerne stegene som vist under.  

  1. Musikk 
     

  2. Velkomsttale
     

  3. Sang / musikk
     

  4. Dikt / kulturelt innslag
     

  5. Sang / musikk
     

  6. Minnetale
     

  7. Kransepålegging
     

  8. Sang / musikk
     

  9. Avslutning
     

  10. Kisten blir båret ut

Elvesalen Sykkylven kulturhus.jpg
20190618_112850.jpg
 
Noteark

Musikkforslag

Salmer

Klassisk

Viser, ballader etc.

 
solnedgang

Minneord fra de pårørende

Det viktigste å tenke på når du skriver minneord, er at du skriver fra hjertet. Unngå at teksten blir for formell, oppsummerende eller upersonlig. Vær så konkret som mulig når du skriver om en person. Å opplyse at «Hun var alltid morsom å ha med i festlig lag» er bra, men bedre blir det om du skriver «Det var ingen som kunne svinge seg like mye på dansegulvet som henne». 

 

Husk at dette ikke er en CV, og det er ikke nødvendig å oppsummere hele livet. Du kan si mye om en person gjennom å fortelle en eller to gode historier. Bytt gjerne ut adjektiver (omsorgsfull, snill) med eksempler. Trekk gjerne frem det avdøde har vært engasjert i, enten der er på jobben, i det frivillige eller i familien. Husk at minneordene er til alle de fremmøtte, så vær gjerne personlig, men unngå å være intern. Forsøk å styre unna oppramsinger som «båtturene, julebordene, sydenferiene» og skriv heller gode historier.

 

Detaljene man tar opp bør i hovedsak være positive, men man kan vurdere å ta med spesielle særegenheter den avdøde hadde, særlig egenskaper som familie og venner satte pris på. Imidlertid er ingen mennesker glansbilder. At en ellers så pliktoppfyllende medarbeider aldri var presis, skaper mer nærhet og viser frem et bedre bilde av den avdøde. Er du usikker på om du kan ha gått for langt eller blitt for direkte i minneordene, kan du vise teksten til en eller flere av de nærmeste pårørende. De fleste setter pris på en personlig tone, men det er aldri galt å være på den sikre siden.

 
Blomsterkrans

Forslag til sløyfetekster

  • Alltid i våre hjarte / tankar

  • Alt for kort vart tida (sov søtt)

  • Det siste farvel     (og takk for alt)   (kjære …)

  • Ditt minne vil alltid leve i blant oss

  • Du blir aldri gløymd

  • Du sovna så stilt då ferda var slutt, men minna vil leve og aldri ta slutt

  • Du var alt for oss

  • Du var oss så kjær, derfor så tung å miste

  • Ei siste helsing

  • Ei siste helsing og takk for godt grannelag/naboskap

  • Ei takk frå oss alle for alt du har gitt oss

  • Eit siste farvel

  • Farvel kjære …

  • Farvel og takk for alt kjære …

  • For alltid gjøymt i våre hjarte

  • Fred  

  • Fred med ditt minne

  • Fred over ditt minne

  • Gjennom sorgens tåre skinner ein vakker krans av gode minner

  • Gjøymt, men ikkje gløymt

  • Guds fred

  • Høgt elska – sårt sakna

  • I ein hage av minner, vi møtast kvar ein dag

  • I kjærleg erindring

  • Kjærleiken til deg vil alltid leve i meg/oss

  • Kvil  i fred (kjære …)

  • Kvil i Guds fred 

  • Kvil i Guds varetekt

  • Livets sol har gått ned, men minna vil alltid skine

  • Mange gode minne vil vi alltid ha med oss

  • Med kjærleik og takk

  • Minna lever

  • Minnast i kjærleik

  • Minne om det du var, ein skatt vi alltid har

  • Over døden skinner alle gode minne

  • På gjensyn

  • Siste helsing og takk

  • Siste helsing og takk for alt vi har hatt saman (kjære …)

  • Snill og god du var til det siste, derfor så inderleg tung å miste

  • Sorga er tung, men minna er lette å bere

  • Takk / Takk kjære

  • Takk for all din kjærleik gjennom alle år (kjære ….)

  • Takk for all din rikdom av kjærleik (kjære …)

  • Takk for all glede

  • Takk for all godleik du gav oss (kjære …)

  • Takk for all kjærleik

  • Takk for all kjærleik og omsorg

  • Takk for alle gode minne

  • Takk for alt (kjære …)

  • Takk for alt du gav, takk for alt du var (for oss)

  • Takk for alt du var for oss kjære …

  • Takk for alt snille …

  • Takk for alt vi har hatt saman (kjære …)

  • Takk for gode og lyse minne, omsorg og kjærleik

  • Takk for godt grannelag

  • Takk for godt samarbeid  

  • Takk for godt venskap (og naboskap …)

  • Tåren- den er bitter, sorga- den er stor, men minna er vakre som i våre hjerte bor

  • Velsigna vere ditt minne

  • Vi minnast deg med/i kjærleik

  • Vi møtast igjen

 
gjøre notater

Verdt å tenke på

I kjølvannet av et dødsfall følger en del praktiske gjøremål. Mange vil nok kunne føle seg både ensomme og hjelpesløse, og det vil kunne virke fjernt å skulle tenke på de formaliteter og oppgaver som et dødsfall fører med seg. For andre vil det å ta del i det praktiske arbeidet kunne ha en positiv effekt, og erfaring har vist at dette også kan være med å bidra til at sorgen bearbeides.

Vi samarbeider med dere for å:

  1. Bestemme hvem som skal stå ansvarlige for gravferden 

  2. Kontakte prest

  3. Bestemme innhold i dødsannonse, og i hvilke(n) avis(er)

  4. Melding av dødsfallet til Tingrettet i Ålesund (skjema)

  5. Velge kiste

  6. Avklare gravplass 

  7. Ønskes det syning / båreandakt? (Å se den avdøde)

  8. Valg av salmer / musikk i seremonien, eventuelt ekstra musikkinnslag eller solist

  9. Avgjøre om man ønsker streaming (direktesending via internett) av seremonien

  10. Utforme sangprogram (bilde)

  11. Bestille blomster (klikk her eller ring 70 24 64 60)

  12. Bestemme om hvordan påleggingen av kranser skal organiseres

  13. Diskutere dekorasjoner og lys i kirken

  14. Bestemme seks personer som skal bære kisten

  15. Lage minneside på internett

  16. Avklare om det ønskes minnesamvær etterpå, eventuelt type servering i denne

  17. Bestemme om det ønskes trykket opp takkekort eller satt inn takkeannonse i avisen

  18. Avklare gravstein (ny stein eller påskrift på eksisterende)

De pårørende/etterlatte bør ta hånd om:

  1. Husdyr

  2. Bank og forsikring

  3. Tømme kjøleskap og kaste søppel

  4. Posten 

  5. Telefonselskap

  6. Strømleverandør

  7. Tannlege og fastlege

  8. Privatbil og nøkler

  9. Makulere pass, førerkort etc.

  10. Borettslag / husvert

  11. Abonnementsavis / -tidsskrift

  12. Konti på sosiale medier

  13. Medlemskap i foreninger

  14. Hjelpemiddelsentralen

  15. Postordre / abonnement

 
holde hender

Litt om sorg

Reaksjoner på et dødsfall kan være mange.

Følelser som sinne, skyld, nedtrykthet, lettelse og likegyldighet kan gjøre mange engstelige, men dette er alle normale reaksjoner på et dødsfall. Enkelte mister matlysten, andre trøstespiser. Noen blir hektisk aktive, andre apatiske. Det er ikke uvanlig at man som etterlatte får problemer med å sove i en periode og det kan hende at man opplever at man ikke er i stand til å klare dagliglivets mange krav. Opplevelse av at det er vanskelig å konsentrere seg og at hukommelsen ikke fungerer på vanlig måte, er heller ikke uvanlig. I en krisesituasjon er dette alle normale reaksjoner. Spekteret av reaksjoner, både følelsesmessige og kroppslige, er svært bredt og ofte ganske uforutsigbart.

Vi opplever sorg forskjellig.

Reaksjonene og følelsene som oppstår i forbindelse med et dødsfall, kommer av at man bruker krefter på den dyptinngripende forand- ringen av livssituasjonen som mange opplever når en av våre nærmeste dør. Ikke alle reagerer like sterkt, men det er viktig å vite at det er normalt med sterke reaksjoner. Sorgen er ikke bare en mental påkjenning, men også fysisk kan man bli sterkt svekket. Motstandskraften mot infeksjoner kan være nedsatt, slik at man for eksempel kan få en periode med stadige forkjølelser og tidligere plager kan også blusse opp.

Det er ingen grunn til bekymring om mennesker oppfører seg litt annerledes like etter et dødsfall. Det å tilby hjelp med konkrete oppgaver oppleves ofte som en god støtte.

Å håndtere sorg selv.

Det er viktig å stelle godt med seg selv når man sørger. Man må for eksempel passe på å få tilstrekkelig ernæring og søvn, selv om man innerst inne skulle føle at alt er likegyldig. Når sorgen blir særlig tung, gjelder det å kontakte noen man kan snakke med. Det kan være personer man har tillit til i nærmiljøet eller personell tilknyttet kommunens hjelpeapparat.

De etterlatte trenger noen som kan lytte.

De gjenlevende/etterlatte kan trenge medmennesker som har tålmodighet til å lytte når de forteller om sine minner og følelser. Det kinesiske uttrykket for krise er satt sammen av to skrifttegn. Det ene betyr fare og det andre betyr mulighet. Uttrykket avspeiler en dyp menneskelig erfaring: i enhver faresituasjon eller krise finnes det alltid muligheter. Ved å bearbeide sorgen og krisen, kan man i det lange løp bli bedre i stand til å klare vanskeligheter og vise med- følelse for andres nød. Dette tar imidlertid tid og krefter, og ofte trenger man støtte fra andre for å komme seg igjennom sorgen.

Alle behøver noen å snakke med.

Gode venner og familie kan være uvurderlig hjelp, men en kan også ha behov for å snakke med noen man ikke står i en så nær relasjon til. I forbindelse med sykdom og dødsfall, både i hjemmet og på sykehjem, får mange hjelp fra ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Disse vil blant annet kunne bidra med råd og veiledning i forbindelse med et dødsfall. De vil også kunne formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ta kontakt med din fastlege for nærmere informasjon. Mange opplever det som en støtte og stor trøst å møte andre som også er i sorg, og få mulighet til å snakke med noen om sine utfordringer. Flere steder i landet finnes det nå tilbud om samtale- grupper for sørgende. Fastlegen, helsesøster, familievernkontoret samt tros- og livssynssamfunn kan her være behjelpelig med å finne samtale- og sorggrupper som passer for den enkelte. Dersom den sørgende trenger hjelp fra for eksempel en psykolog for å komme seg igjennom sorgen, kan man ta opp dette med sin fastlege. På www.sorggrupper.no kan du finne oversikt over ulike sorggrupper som finnes i nærheten av deg.

Her finner du hjelp.

De ulike tros- og livssynsssamfunn vil også kunne være gode samtalepartnere etter et dødsfall. For eksempel kan man ta kontakt med Kirkens SOS. Dette er en døgnåpen krisetelefon for mennesker som er i følelsesmessig eller eksistensiell krise, og for den som tenker på å ta sitt eget liv. Alle som ringer krisetelefonen vil bli møtt med forståelse og aksept. Telefonen er åpen for alle, uavhengig av religion og livssyn. Telefonnumer til Kirkens SOS: 224 00 040. Frelsesarmeen og Human-Etisk Forbund: www.human.no er eksempler på andre gode samtalepartnere. Ofte vil foreninger eller organisasjoner man eventuelt er tilknyttet, kunne være til god hjelp etter et dødsfall.

Med tillatelse fra Helsedirektoratet.  Fra deres brosjyre "Når en av våre nærmeste dør".